Er delt opp med stikkord
Du har som oss alle følt deg frem i verden, kjent på dens krav og gitt slipp på alt det som ei passet inn. Til slutt var eventyret ditt helt og fullt i andres regi. Og sjelen mistet sin vei. Skulle livet føles fattig da, så er det aldri for sent å finne motet du trenger, mot til å være forfatter i ditt eget eventyr.
Vi glemte å leke, vi forlot barndommens fryd, og myrullens snehvite hoder gikk vi bare forbi. Men hva om vi stanset, og tok oss tid til å se de vippe lett i vinden, kjenne på lukten av myr. Hva om vi gledet oss over dette muntre skue, hva om vi tok del i dansen, kanskje vil vi klare å finne fryden tilbake?
Det var en gang en datter, det var en gang en mor, og deretter kom gamlemor…men vent…hvor ble høsten av. Den kraft som steg i en moden kvinne, den visdom og styrke hentet fra omsorgsrike år, tiden du fikk for å skape deg selv, ja den rant inn i vinterens mektige ro. Hvordan kunne vi glemme? Så var kanskje dronningens tid et bortgjemt kapittel. Men ei mer nå, for i bregners favn skal du huske din høst, og stråle som aldri før.
De kan virke så endesløse, dagene i ditt liv. Har du noengang tatt deg tid til å sette deg ned og kjenne magien i en dag som snart har passert. Slik hvitveisen bøyer sitt hode når solstrålene svinner henn blant grantrærnes grener, ja slik kan du bøye din stive nakke i takk, takk for ennå en dag. La de siste solstråler varme din kropp, og kjenn deg til stede, fullt og helt, i ett med alt.
Vil du være der, ekte og sterk. Eller svinne bort i mengden som en av flokken. Kan du kjenne deg stolt over den du er akkurat nå, kan du finne visdom i veien du har gått og mot til å ta nye steg fremover. Kan du kjenne din hug mann, så faller du ikke for illusjoners grep.
I alt hva vi mennesker strir og strever, jagende etter status og trygghet, der glemmer vi livets vev. Vi glemmer at våre handlinger former vår verden, vi glemmer at trygghet er en illusjon, og at status ikke får følge oss i graven. Men skjebnegudinnene holder veven stram, og alle får møte sin skygger uten dom, lærdom og mulighet til vekst er deres gaver til oss alle.
Finner du vakrere stunder, enn vandrende i kobberrødt vann, med solens varme mot huden og sanden silende mellom tær. Det er lov å være yr, det er lov å fylles med tindrende glede. La vannet og deg bli ett, og nyte elementenes magi.
